Ny vår

Jeg har vært så fascinert av skygger på murvegger for tiden. Hvordan de danser rundt. Jeg og det her lyset.. Når jeg var liten reiste vårsola over veggene rundt bursdagen min etter å ha vært borte hele vinteren. Jeg har nok alltid sett i andre retninger enn der jeg skal og setter meg fast i lys og bevegelse. Ei bjørk som kaster skygger på et telt, greiner som danser over bakken.. Når jeg gikk pilegrims turen min, mot slutten når jeg hadde gått ned ti kilo, var svak i beina etter forkjølelse og magevondt. Da var det en dag der skyggene danset for meg som dette, jeg hadde sendt sekken min avgårde til neste overnatting, så det var bare meg og stokken. Alt jeg klarte var å se ned, og det føltes som jeg svevet over bakken over og uten å ha vært så nedkjørt hadde jeg aldri sett et lite underverk under beina mine.. mil etter mil.

Fuglen er en blåskrike/bluejay og møllen en Luna moth. Med hver sin symbolisme.. Det er en død og en gjenfødsel denne våren. Så starter en på nytt, litt naken i skarpt lys. Men så nær en er hele skapelsen akkurat nå, i bristepunktet.