Kom mai du skjønne milde?

Mai er ei tid for å vende jorda og jeg føler jeg blir kastet rundt hver dag. Plutselig endrer alt seg og i øyeblikket en finner fotfeste er det en runde til. Rundt rundt.. Nå vet jeg helt ærlig ikke hva som er opp og hva som er ned. Men hjelp, en blir fleksibel og det er til slutt ikke mye som rokker ved fundamentet. Jeg plukker med meg litt nytt, litt kjent og setter sammen ting på måter jeg aldri hadde kommet på uten at alt hadde blåst opp i lufta og landet tilfeldig. Mikrogalleriet er åpent i helgene fremover, jeg maler litt igjen, i dag blir det rabarbrasuppe og om det lander en ufo på åkeren imorgen kommer jeg ikke til å bevege et halvt øyenbryn.